Den Russiske Føderasjons Ambassade i Norge
(+47) 22 55 32 78
(+47) 22 44 06 08
/
25 октября

Den Russiske Føderasjons utenriksminister Sergej Lavrovs tale og svar på spørsmål fra pressen under den felles pressekonferansen om resultatene fra samtalene med Kongeriket Norges utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, Kirkenes, 25. oktober 2019

Mine damer og herrer!

Aller først vil jeg takke Norges utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide for invitasjonen til å besøke Kirkenes for å delta i feiringen av 75-årsjubileet for frigjøringen av Nord-Norge fra de nazistiske okkupantene. Jeg vil gjerne benytte anledningen til nok en gang å uttrykke min oppriktige takk til mine norske kolleger for det evige omtenksomme minnet om sovjetiske soldater som falt på norsk jord under annen verdenskrig og for å ha tatt vare på militære graver og minnesmerker på en så forbilledlig måte. Uten overdrivelse er dette et eksempel for alle europeere.

Som dere vet, feirer vi samtidig 70-årsjubileet for «Overenskomsten mellom Norge og Sovjetunionen om forskjellige forhold ved den norsk-sovjetiske grense og om fremgangsmåten ved ordning av konflikter og hendinger på grensen» fra 1949. Denne grensen er nesten 700 år gammel. Dette er den eldste grensen i Europa som aldri har vært formørket med væpnede konflikter mellom folkene.

I dag talte vi med felles utgangspunkt i at det er behov for å utvikle gjensidig fordelaktig samarbeid som imøtekommer interessene til både Norge og Russland og våre folk, til tross for de kjente motsetningene og den generelt vanskelige situasjonen på vårt felles europeiske kontinent.

Den politiske dialogen mellom oss er i god utvikling. Kontakter på høyeste nivå har blitt gjenopptatt. Det holdes jevnlige konsultasjoner mellom utenriksdepartementene. Kontakten mellom forsvarsdepartementene har blitt gjenopptatt. Også strukturene for sektorielt samarbeid på det økonomiske plan fungerer bra. Den kulturelle samhandlingen er blitt betydelig større.

Av internasjonale temaer ble sikkerhetssituasjonen i Euro-Atlanterhavsregionen viet spesiell oppmerksomhet. Som jeg allerede har sagt,  akkumuleres det her motsetninger og ikke fullt så positive trender. Vi er bekymret for NATOs fortsatt faste linje når det gjelder å flytte den militære infrastrukturen mot øst, nærmere Russlands grenser. Generelt har dette en veldig negativ innvirkning på situasjonen i det høye nord. Vi minnet om forslag som Russland gjentatte ganger har fremmet overfor NATO-medlemmene, herunder tiltak for å øke stabiliteten i Østersjøen og Euro-Atlanterhavsregionen som helhet, med utgangspunkt i de høytidelige erklæringene som ble vedtatt på 1990-tallet, om behovet for å sørge for sikkerhetens udelelighet i Euro-Atlanterhavsregionen, dvs. at ingen vil styrke sin egen sikkerhet på bekostning av andres. Vi minnet om konkrete initiativer på en rekke områder og aspekter av sikkerheten i Euro-Atlanterhavsregionen, der Russland (så langt uten å få svar) har tilbudt seg å starte en saklig og faglig dialog med våre kolleger i NATO.

Under forhandlingene bekreftet statsråden at den såkalte grunnleggende basepolitikken som Norge har ført siden den kalde krigen, fortsatt er fullt ut aktuell. Vi håper at dette vil styrke tilliten og sikkerheten i Nord-Europa.

Samtidig understreket begge partene at uenighetene og uoverensstemmelsene, som sannsynligvis alltid vil være uunngåelige, men som vi ønsker å redusere, ikke skal hindre vårt samarbeid på de områdene hvor vi ser at våre interesser er sammenfallende. Dette gjelder både i Arktisk Råd og Barentsrådet/Barents Euro-Arktiske Råd der Norge har overtatt formannskapet fra og med denne måneden.

Vi snakket om situasjonen i Ukraina. Og her har vi åpenbart forskjellig utgangspunkt. Alle våre vestlige kolleger ser hovedproblemet i det faktum at de østlige regionene i Ukraina, så vel som Krim, resolutt ikke godtok resultatene av det væpnede anti-konstitusjonelle statskuppet, som faktisk ble oppmuntret av noen av våre vestlige kolleger, mens noen har forsonet seg med det. En slik la-det-skure-holdning fra vestlige kolleger angående initiativtakerne til det nevnte anti-konstitusjonelle statskuppet, har ført til at nynazistene i Ukraina dessverre fortsetter å herje. Vi håper at situasjonen i Øst-Ukraina kan bli løst med grunnlag i Minsk-avtalene. Vi hører regelmessig bekreftelser fra presidenten i Ukraina, Vladimir Zelenskyj, på at han ønsker å gjøre dette. La oss håpe at han lykkes med det. Vi er rede til å bidra på alle mulige måter til gjennomføringen av disse avtalene som gjelder Donetsk og Lugansk.

Vi diskuterte situasjonen i Syria med vekt på det som skjer i nordøst. Vi informerte om gjennomføringen av Memorandum of Understanding mellom Den Russiske Føderasjon og Republikken Tyrkia som ble godkjent i Sotsji 22. oktober. Vi snakket også om forberedelsene til at FNs konstitusjonskomité for Syria skal komme i gang med arbeidet. Som dere er kjent med, er nordmannen Geir O. Pedersen FNs spesialutsending til Syria.

Vi bekreftet at vi setter høyt Norges innsats for å tilrettelegge for en intern dialog i Venezuela. I det store og hele gjenspeiler dette de langvarige tradisjonene i norsk utenrikspolitikk, et land som alltid har vært kjent for å megle for å finne løsninger på ulike konflikter i Asia, Latin-Amerika og Afrika. Den rollen som Norge spilte for å få i stand Oslo-avtalen mellom Palestina og Israel blir ansett for å være den mest betydningsfulle. Det var lenge siden, men dette har ikke mistet sin betydning. Dessverre gjennomgår Oslo-avtalen, Madrid-prinsippene og FNs sikkerhetsråds resolusjon om regulering av den palestinsk-israelske konflikten nå en streng revisjon. Man forsøker å erstatte disse multilaterale juridiske avtalene med noen hemmelige og ekskluderende «deals». Jeg synes dette er svært farlig. Vi må alle forsøke å oppnå full gjennomføring av tidligere inngåtte avtaler både i Palestina-spørsmålet og i alle andre problemer i verdenspolitikken.

Vi diskuterte vårt samarbeid i FN, herunder i lys av at Norge har lansert sitt kandidatur til FNs sikkerhetsråd.

Avslutningsvis vil jeg igjen komme tilbake til vår felles heroiske fortid og uttrykke mitt håp om at den uvurderlige erfaringen fra å være allierte og samarbeide i kampen mot en kriminell ideologi som vi fikk under den andre verdenskrig, også vil være etterspurt i dag i en situasjon når det er så nødvendig å forene innsatsen for å svare på trusler og utfordringer av global karakter. Et slikt svar kan utelukkende være et felles svar. Dette gjelder selvfølgelig (og kanskje til og med først og fremst) oppgaven med å bygge et rom med lik og udelelig sikkerhet og samarbeid i Euro-Atlanterhavsregionen og Eurasia, slik det ble kunngjort på OSSE-toppmøtet i Astana i 2010.

Jeg inviterte min kollega til å besøke Russland på et tidspunkt som passer for henne. Jeg håper at dette vil skje neste år.

Spørsmål: I forkant av dette møtet kunngjorde det russiske utenriksdepartementet at planene for utviklingen av de norske væpnede styrkene er tydelig anti-russiske, og Moskva forventer at den norske siden vil presentere sine argumenter som vil forklare den aktive militære forberedelsen ved den russiske grensen. De nevnte den norske basepolitikken. Er denne forklaringen tilstrekkelig eller forventer De andre argumenter?

Sergej Lavrov: Vi streber ikke etter tilfredshet når vi diskuterer disse spørsmålene. Vi vet at i løpet av et menneskeliv er full tilfredshet uoppnåelig, men vi har ærlig og profesjonelt diskutert utviklingen av sikkerhetssituasjonen i Nord-Europa. Vi stilte spørsmål knyttet til utviklingen av NATOs aktivitet i Norge. Dette bekymrer oss fordi Norge er vår nabo, og fordi dette skaper en risiko for militarisering av Arktis, noe alle medlemmer av Arktisk Råd alltid aktivt motsetter seg. Utenriksministeren kom med argumenter som inkluderte NATO-forpliktelser, men bekreftet samtidig at basepolitikken fortsatt fullt ut er aktuell. Vi regned med at det også blir slik. Vi rettet oppmerksomheten mot den offisielle uttalelsen fra statssekretæren i utenriksdepartementet om at Norge ikke anser Russland som en trussel mot sin sikkerhet. Jeg tror at de nokså aktive kontaktene mellom forsvarsdepartementene som ble gjenopptatt i år, vil bidra til å bygge tillit. Vi oppmuntrer dette på alle vis.

Spørsmål: Hva kreves for å løse Frode Berg-saken? Når kan han vende tilbake til Norge?

Sergej Lavrov (svarer etter Ine Marie Eriksen Søreide): Jeg kan bare legge til at Frode Berg ble dømt for spionasje. Han har søkt om benådning, noe som er under behandling. Jeg håper det ikke tar lang tid. Dere vil bli informert om resultatet av dette.

Spørsmål: I Nord-Norge er man bekymret for det russiske militære potensialet ved grensen. Hvordan vil De kommentere dette?

Sergej Lavrov: Russland har aldri planlagt og planlegger ikke aggressiv utplassering av sine væpnede styrker noe sted, og selvfølgelig ikke på grensen til Norge. Samtidig ser vi med bekymring på hvordan NATOs tilstedeværelse blir styrket kvalitativt og kvantitativt på norsk territorium. Dette gjelder oppgraderingen av flyplasser for å møte NATOs behov og av havneterminaler for å kunne ta imot amerikanske atomubåter. Det finnes allerede flere hundre amerikanske soldater her og britene planlegger også å utplassere folk her. Vi må ta hensyn til dette i vår militære planlegging slik at truslene ikke materialiserer seg. Men jeg forsikrer dere om at vi gjør det absolutte minimum av det som er nødvendig for å føle oss rolige. Som Norge ikke ser Russland som en trussel for sin sikkerhet, ser Russland ikke på Norge som en trussel for sin sikkerhet. Dessverre avhenger av og til ikke alt av hensikter til et konkret part, men av hvordan utvikles situasjonen i en eller annen allianse, som den er en del av

Spørsmål: Er Russland klar til å garantere overholdelse av rettighetene til kurderne og den kurdiske sivilbefolkningen når de trekkes tilbake fra den tyrkiske grensen, og også diskutere opprettelsen av sikkerhetssoner i Nord-Syria i regi av FN?

Sergej Lavrov: Når det gjelder gjennomføringen av memorandumet som ble godkjent av Den Russiske Føderasjons president Vladimir Putin og Republikken Tyrkias president Recep T. Erdogan i Sotsji 22. oktober, vil selvfølgelig rettighetene til alle parter som lever opp til avtalene bli respektert. La meg bare minne om at disse russisk-tyrkiske avtalene ble støttet og godkjent av Syrias president Bashar Al-Assad og lederen for de kurdiske selvforsvarsstyrkene.

Når det gjelder forslaget om å opprette en sikkerhetssone i det nordøstlige Syria med grunnlag i en beslutning i FNs sikkerhetsråd, har vi ikke engang en konkret forståelse for hva det er tale om. Det var den tyske forsvarsministeren som først fremmet dette forslaget, men det ble kritisk mottatt av andre medlemmer av den tyske regjeringen. Deretter kom NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg med noen merkelige uttalelser om at enkelte av NATOs medlemsland støtter denne ideen og andre ikke. Dersom det er tale om at NATO ønsker å påta seg denne oppgaven, har ikke ideen noe godt for seg. Man bør ikke forsøke å forbedre noe som allerede er bra. Vi har avtaler mellom Russland og Tyrkia som er støttet av både Damaskus og kurderne. Disse må man oppfylle.