Den Russiske Ambassade Oslo
(+47) 22 55 32 78
(+47) 22 44 06 08
/
14 November / 2018

Om situasjon med krimtatarer

I dag tillegges det stor betydning til spørsmålet om kulturelle, religiøse og andre interesser til de nasjonale minoritetene på Krim, herunder krimtatarene, deres antall utgjør ca. 230 tusen (12,2% av den hele befolkningen).

De viktigste problemene for krimtatarene er ikke de politiske sidene av saken. De har en klar sosial-humanitær og økonomisk karakter, noe som har å gjøre med den juridiske registreringen av jordeiendommer, den kulturelle utviklingen av krimtatarenes samfunn samt det å oppnå enighet mellom folkene som bor på halvøya.

I overensstemmelse med pkt. 4 i paragraf 2 i den føderale konstitusjonsloven av 21. mars 2014 nr. 6-FKZ «Om opptakelse av Republikken Krim (RK) i Den russiske føderasjon og dannelsen, i Den russiske føderasjon, av nye føderasjonssubjekter - RK og byen med føderal status Sevastopol» er krimtatarenes språk anerkjent som et statsspråk i RK på linje med russisk og ukrainsk. Denne bestemmelsen er også gjengitt i paragraf 10 i Krims grunnlov av 11. april 2014.

Krimtatarene er sikret deltakelse i de representative maktorganene i RK. Innen et føderalt øremerket program for utvikling på Krim fram til 2022 realiseres tiltak for rehabilitering av represserte folkeslag på 180 millioner dollar som er mye mer enn de tallene Kiev planla å bruke for «innretting av nasjonale minoriteter» (2,5 millioner i 2014). Fra 2015 realiseres programmet «Republikken Krim - territorium for enighet mellom folkene», gjennom dets midler (154 millioner dollar) finansieres bygging av sosialt viktige objekter for krimtatarene herunder bolig og gassforsyning, samt støttes nasjonale media.

I februar 2018 på utvidet møte i Kurultaj av krimtatarenes nasjonalkongress ble stiftet Koordineringsråd ved Lederen av Republikken Krim egnet for styrking av samarbeid med regionale myndigheter.

Krimtatarene er suksessfullt integrerte i det russiske samfunnet, 95% av dem har fått russisk statsborgerskap, pensjonerende får utbetalinger fra russisk budsjett.

Deportasjonen av krimtatarene er en tragisk side i Krims historie. Og nettopp derfor var ett av de første skritt de russiske myndighetene tok etter Krims gjenforening med Russland å gjenopprette den historiske rettferdigheten. 21. april 2014 undertegnet presidenten i Den russiske føderasjon Forordning nr. 268 «Om tiltak for å rehabilitere den armenske, bulgarske, greske, krimtatariske og tyske befolkningen samt statlig støtte til deres gjenreisning og utvikling». Innenfor rammene av denne forordningen gjennomføres det tiltak for å gjenopprette den historiske rettferdigheten, for å få til en politisk, sosial og åndelig gjenreisning av de folkeslagene som ble utsatt for ulovlig politisk forfølgelse av nasjonale og andre årsaker.

Samvittighetsløse politikere og journalister gjør forsøk på å bruke krimtatarene som instrument for grunnløs kritikk av innsatsen de russiske myndighetene gjør i RK. Det fremmes påstander om at det skal forekomme «undertrykkelse» av krimtatarene på halvøya, som «talsrepresentasjon for interesser av alle krimtatarer» framstilles Medzjlis­.

Krimtatarenes Medzjlis ble opprettet av antisovjetiske ledere for den nasjonale krimtatariske protestbevegelsen som hadde oppstått i forvisningssted i Sentral-Asia, den 28. juni 1991 i Simferopol som et utøvende organ for krimtatarenes nasjonalkongress (parlament) - Kurultaj. Den siste (den 6. i rekken) Kurultaj ble avholdt i oktober 2013.

Medzjlis består av 33 medlemmer, inkludert dens formann R.Tsjubarov - tidligere visetalsmann av Høyeste Råd i Den Autonome Republikken Krim (ARK) (før november 2013 var det M.Dzjemilev som hadde denne stillingen som er nå ombudsmann for krimtatarene av Ukrainas president). Medzjlis er ikke registrert i et eneste land, har veldig hard styrevertikal, sine budsjett, styrker, propaganda og utenrikspolitiske enheter.

Siden 1991 nektet ledelsen for Medzjlis kategorisk å la seg registrere av Justisdepartementet i Ukraina, noe som automatisk førte til at den sto uten legitime status. Hovedgrunnen var at man ikke ønsket å registrere sitt programdokument - Deklarasjonen av 1990 om krimtatarenes nasjonale suverenitet, der det var snakk om «krimtatarenes gjenreising bare innenfor rammene av sin egen suverene nasjonalstat» - i overensstemmelse med ukrainsk lovgiving.

De ukrainske myndighetene rettet ikke oppmerksomheten mot dette med den legitime statusen til Medzjlis, men nøyde seg bare med, ved sjeldne anledninger, å oppfordre den til å registrere seg. Samtidig brukte de den som en separatiststruktur som motvekt til russiske patriotiske bevegelser på Krim. På sin side forsøkte medlemmene av Medzjlis ved enhver anledning å vise sin russofobi og sin antirussiske holdning samtidig som de viste sin lojalitet til de ukrainske makthaverne.

I 1991-2013 støttet Medzjlis-medlemmene regelmessig ulovlig inntakelse av tomter på halvøyen, masseopptøyer, gikk ut med opprop til voldelig maktvelting. Før mars 2014 benyttet seg av en uoffisiell kvote for antall av sine representanter i myndighetsorganer på forskjellig nivå, gjennom disse påvirket de samfunnspolitisk situasjon.

8. oktober 1992 vedtok ARKs Høyeste Råd forordning nr. 167-1 «Om situasjonen på Krim i forbindelse med den krimtatariske Medzjlis og Den nasjonale krimtatariske bevegelsens antikonstitusjonelle virksomhet». I denne forordningen ble Medzjlis' virksomhet karakterisert som «antikonstitusjonell», det ble henvist til at man hadde vekket til konflikt mellom nasjonalitetene, hadde stått bak større opptøyer samt oppfordret til, med vold, å velte de lovlig valgte statlige og lokale maktorganene.

I den perioden Krim var en del av Ukraina konstatere de viktigste internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene gang på gang brudd på krimtatarenes rettigheter. Blant de viktigste anklagene som ble rettet mot Kiev, var fravær av juridiske og politiske tiltak for å gjenopprette rettighetene til de krimtatarene som hadde kommet tilbake til Ukraina, de vanskelighetene de hadde med å få ukrainsk statsborgerskap, det at man ignorerte de sosiale og økonomiske problemene den krimtatariske befolkningen hadde, begrensninger i bruken av det krimtatariske språket i lokale maktorganer, det lave nivået på krimtatarenes deltakelse i de maktstrukturene i ARK, det økte antallet konflikter på interreligiøst og interetnisk grunnlag på Krim osv.

Begivenhetene under «Krim-våren» ble, av lederne for Medzjlis, møtt med sterk kritikk. De anerkjente ikke det faktum at Krim ble en del av Russland og forkastet resultatet av folkeavstemningen 16. mars 2014. Det mest kjente møtet (ikke-sanksjonert) fant sted den 26. februar 2014 der 79 mennesker ble skadd (hvorav to døde).

RKs påtalemyndighet erklærte om innreiseforbud til Russland for M.Dzjemilev (22. april 2014) og R.Tsjubarov (5. juli 2014) på grunn av deres grunnlovsstridige erklæringer og handlinger.

I september 2015 etter initiativet fra Medzjlis sammen med ekstremistorganisasjonen «Høyre sektor» samt «Ajdar»-bataljonen og organisasjonen «Majdans selvforsvar» innledet man en «Sivil blokade av Krim» som var følget med blokkering av veier og terrorvirksomhet (sprenging av festene til strømmastene i Kherson-oblast i Ukraina som ble brukt for strømleveringer til halvøyen innen gjeldene russisk-ukrainsk avtale). Det førte til forstyrrelser i strømforsyning og funksjon av kommunikasjonsmidler på alle samfunnsviktige objekter på Krim i 876 bosettinger, også der det bor krimtatarer. Ifølge meningsmålinger uttalte seg 99% av krimtatarene strekt imot slike handlinger.

I forbindelse med disse handlinger avsa Høyesterett i Republikken Krim 26. april 2016 en kjennelse med erklæring av Medzjlis til en ekstremist-organisasjon samt forbud av dens virksomhet i Den Russiske Føderasjon i overensstemmelse med Artikkel 9 i den føderale loven av 25. juli 2002 ? 114-FZ «Om tiltak mot ekstremistisk virksomhet». 29. september 2016 bekreftet Høyesterett i Den Russiske Føderasjon denne kjennelsen.

Ved å flytte til Ukraina, fortsatte Medzjlis-medlemmer å øke sin anti-russisk virksomhet med støtte utenfra. Med økonomisk og informasjonsbistand utenfra bruker M.Dzjemilev og R.Tsjubarov aktivt arenaer av internasjonale organisasjoner og media-rommet for «innkast» av forskjellige provoserende uttalelser herunder om at det er nødvendig å opprettholde sanksjonspress på Russland, at «Krim skal uungåelig bli en del av Ukraina», «om nedgang av den russiske stat» osv.

Samtidig har Medzjlis en veldig begrenset støtte på selve Krim. Det er over 30 krimtatarske foreninger som driver virksomhet på halvøyen herunder slike virkelig respekterte organisasjoner som «Milli-firka», «Kyrym birligi»/ «Krimsk enighet» som vil ikke ha noe med Medzjlis-medlemmer å gjøre.

Fra 2014 får Medzjlis finansiering fra Ukrainas budsjett. Medzjlis-lederne er aktive pådrivere av ideen om å danne krimtatarsk autonomi i Kherson-oblast, som skal bli en herberge for krimtatarene som forlot halvøyen. Samtidig vurderes denne regionen i Ukraina som bruhode for sending av sabotasje- og terrorgrupper til Krim og organisering av forskjellige provokasjoner på russisk-ukrainsk grense.

Russiske politimyndigheter har avslørt lovstridige handlinger av Medzjlis-tilhengere til og med inngrep mot liv og eiendom av krimtatarske tillitsvalgte som støtter åpent politikk av ledelsen i Den Russiske Føderasjon. Det fortsettes etterforskningen av lovstridig virksomhet av Medzjlis under begivenhetene på Krim i 2014, i 2018 kjente retten noen av dens medlemmer skyldige i å ha begått forbrytelser og dømt til forskjellig soningstid.

Det er karakterisk at i april 2017 bekreftet FNs internasjonale domstol i sin preliminær kjennelse innen søksmål av Ukraina mot Russland om anvendelse av Den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering av 1965 at alle beskyldinger i «undertrykkelse» av krimtatarene er grunnløse. Dette konstaterte også mange utenlandske samfunnspolitiske aktivister blant annet fra vestlige land som besøkte Krim.