03 марта
Intervjuet med Russlands ambassadør i Norge Nikolay Korchunov til RTVi (26. februar 2025)
Intervjuet med Russlands ambassadør i Norge Nikolay Korchunov til RTVi (26. februar 2025)
Kilde: https://rtvi.com/stories/geografiyu-izmenit-nelzya-posol-rossii-v-norvegii-nikolaj-korchunov-o-bazah-ssha-sluhah-o-zabore-na-granicze-i-pticzah-arktiki/
Uoffisiell oversettelse fra russisk
Om Norges reaksjon på forhandlingene mellom Russland og USA samt Trumps uttalelser om Ukraina
Vi registrerer for øyeblikket ingen spesielle nyanser i norsk politikk som følge av toppmøtet [organisert av Frankrikes president Macron i Paris 19. februar]. Statsminister Jonas Gahr Støre deltok på dette møtet via videokonferanse og bekreftet at tilnærmingen til europeiske land og Canada samsvarer i høy grad.
De krever en plass ved forhandlingsbordet for seg selv og Kiev, motsetter seg en slutt på kamphandlingene på Russlands vilkår, insisterer på at Ukraina vil bli NATO-medlem og uttaler at de vil gi større militære støtte til Kiev-regimet.
Med andre ord, i Oslo er det full solidaritet med EU og Storbritannias militaristisk linje for å fortsette konfrontasjonen med Russland og undergrave forhandlingsprosessen mellom Russland og USA, viss mål er å løse det fulle spekteret av motsetninger i Ukraina. Dessverre er det ensidige og krigerske pro-ukrainske synspunkter som dominerer det lokale medielandskapet.
Kan et tøvær mellom Russland og USA påvirke forholdet mellom Moskva og Oslo?
Ja, selvsagt. Jeg mener at både USAs og Russlands rolle, som begge har stor innflytelse på internasjonale forhold og sikkerhetssituasjonen i Europa, absolutt vil påvirke det bilaterale forholdet mellom Russland og europeiske land.
Om den mulige utnevnelsen av Arktis-eksperten Richard Norland som USAs ambassadør i Moskva
Jeg har dessverre ikke hatt anledning til å møte Richard Norland, men jeg kommer gjerne til å hilse en kollega velkommen, en som deler min interesse for Arktis og som i likhet med meg har viet mange år av sin karriere til samarbeid i den arktiske regionen.
Om tilstanden til det bilaterale forholdet
Det må erkjennes at forholdet mellom Moskva og Oslo nå er nærmest ikke-eksisterende. Per i dag er Norge dessverre et uvennlig land for oss.
Etter februar 2022 valgte den norske regjeringen en hard linje i konfrontasjonen med Russland med sikte på å påføre vårt land et strategisk nederlag.
Den politiske dialogen er avbrutt, kontakten mellom norske regioner og Russlands føderasjonssubjekter er kuttet, og sektorbasert samarbeid er frosset. Sanksjonene har rammet den bilaterale handelen hardt og redusert den til et minimum.
Riktignok har samarbeidet innen fiskeri og felles forvaltning av fiskebestander blitt videreført. Også kontakten om effektiv grenseforvaltning, søk- og redningsarbeid til sjøs har blitt opprettholdt. Dette endrer imidlertid dessverre ikke den bedrøvelige tilstanden til det bilaterale forholdet.
Samtidig opprettholdes de diplomatiske forbindelsene. Kommunikasjonskanalene forblir åpne, og dette er viktig blant annet for nødsituasjoner og kontakten mellom grense- og tollmyndigheter. Til tross for den vanskelige tiden vi er inne i, må vi huske at Russland og Norge er naboer og bør anvende en pragmatisk tilnærming for å løse spørsmål av felles interesse.
Det er også viktig å huske vår felles historie, spesielt den felles kampen mot tysk nazisme. Dette er grunnlaget for, etter vår mening, videreføring av de gode forbindelsene mellom våre land.
Om hvorvidt gateskilt på russisk fortsatt finnes i grensebyen Kirkenes
Ja, de finnes fortsatt, og dette irriterer alle med en antirussisk holdning og som avviser alt som har med Russland å gjøre.
Om overrekkelsen av akkreditiver til kong Harald V
Det var et veldig hyggelig og nyttig møte med kongen under avlevering av akkreditiver, og det etterlot et veldig godt inntrykk.
Jeg var spesielt glad for å høre kongens oppfordring om at det er viktig å videreføre de konstruktive og gode forbindelser mellom våre land så langt det er mulig, til tross for dagens utfordringer. Man kan ikke endre geografien, og dette innebærer at vi i det lange løp må sikte mot en positiv og konstruktiv agenda i våre bilaterale forbindelser.
Jeg opplever ingen restriksjoner når det gjelder kommunikasjon med norske myndighetspersoner.
Om hvorvidt Russlands ambassadør mottok en invitasjon til Nobels fredsprisseremoni i Oslo
Jeg har ikke interesse verken for virksomheten eller arrangementene til Den Norske Nobelkomité.
Det er medlemmene av Den Norske Nobelkomité som avgjør hvem får tildelt Nobels fredspris, og de velges av stortingsrepresentanter som er en av hovedinstitusjonene i det norske politiske system.
Det er de politiske partiene som bestemmer på Stortinget, og dermed blir avgjørelsen om å tildele prisen til en bestemt kandidat et resultat av de rådende politiske holdningene og meningene. Følgelig er uavhengigheten til denne institusjonen ganske relativ og betinget.
Det er mulig at fredsprisen tidligere spilte en viktig rolle i verdenssamfunnet, men i dag observeres det en ambivalens knyttet til denne institusjonen. På den ene siden deles det ut en fredspris i Norge, mens på den andre siden slår Norge rekorder i våpeneksport for tredje år på rad, herunder til konfliktområder.
I 2024 oversteg verdien av våpenleveranser 700 millioner dollar, for ikke å nevne de store mengdene våpen som Oslo sender til Ukraina. Følgelig er verdien av en fredspris utdelt av en så stor våpeneksportør ganske tvilsom.
Om antallet russiske diplomater i Norge
Russiske utenriksstasjoners arbeidsvilkår i Norge har forverret seg betraktelig, delvis på grunn av en stadig mer uttalt antirussisk holdning i landet. I 2023 utviste den norske regjeringen flere russiske diplomater uten gyldig grunn, noe som førte til mottiltak fra russisk side.
I 2024 fastsatte Oslo en øvre grense for antall russiske diplomater i landet, men vi lyktes senere å fremforhandle en økning av dette taket.
Det er viktig at det fortsatt finnes en felles forståelse for behovet for fungerende diplomatiske representasjoner til tross for utfordringer.
Om muligheten for at Den norsk-russiske regjeringskommisjon for økonomisk samarbeid, Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen og Den norsk-russiske atomsikkerhetskommisjonen kan gjenoppta sitt arbeid
Som dere kjenner til, ble virksomheten til disse bilaterale kommisjonene stanset, og det skjedde ikke på vårt initiativ. Dessverre ser vi foreløpig ingen muligheter for at de vil gjenoppta sin virksomhet. En forutsetning for dette er først og fremst at Norge avstår fra sin fiendtlige politikk overfor vårt land.
Det norsk-russiske samarbeidet på kontinentalsokkelen ble avviklet etter 2022. Som følge av sanksjonspresset har datterselskapene til Rosneft og Lukoil avsluttet sin virksomhet på den norske kontinentalsokkelen.
Om Russlands uttreden fra det multilaterale nuklære miljøprogrammet i 2024
Det multilaterale nuklære miljøprogrammet i Den russiske føderasjon har vært et nyttig verktøy for gjennomføring av prosjekter innen atom- og strålingssikkerhet i Nordvest-Russland. Samarbeidet innenfor denne avtalen har imidlertid vært suspendert i årene 2015–2017.
Samarbeidet mellom Norge og Russland innen opprydding etter Sovjetunionens atomarv har selvsagt vært nyttig. Nå viderefører Rosatom dette arbeidet med egne ressurser.
Det multilaterale nuklære miljøprogrammet i Den russiske føderasjon ble signert i 2003 i Stockholm. Deltakerlandene inkluderte Belgia, Storbritannia, Tyskland, Danmark, Nederland, Norge, Russland, USA, Finland, Frankrike, Sverige, EU, Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling samt Det europeiske atomenergifellesskapet. Programmet hadde blant annet ansvaret for deponering av kjernefysisk avfall og utrangerte atomubåter på Kolahalvøya. I desember 2024 vedtok Det russiske føderasjonsrådet å trekke seg fra avtalen.
Om hvorvidt Russland eller Norge planlegger å bygge et gjerde på grensen
I henhold til de generelle vurderinger er situasjonen på den norsk-russiske grensen stabil. Det er i stor grad kontakten mellom grensemyndighetene og tolltjenestene som bidrar til at situasjonen holdes stabil. Det avholdes jevnlige møter hvor man tar opp og løser aktuelle grensespørsmål.
Den nåværende beskyttende grenseinfrastrukturen på russisk side anses som tilstrekkelig. Så vidt oss bekjent, har Norge langsiktige planer om å styrke sin del av grenseområdet, men dette går ikke utover standardprosedyrene for vedlikehold av grenseinfrastrukturen. Det er ikke planlagt en større modernisering av grenseovergangen.
Nylig har jeg hørt et forslag fra en representant for et av de politiske partiene i Nord-Norge om å bygge et gjerde. Det er usikkert om dette forslaget var seriøst ment, eller om det simpelthen var et forsøk på å sysselsette lokale bygge- og logistikkbedrifter i en region med utfordrende økonomiske forhold.
Om hvilken retning ulovlig grensepassering skjer
Brudd på grense- og tollkontrollen forekommer på begge sider, men antallet er lavt og gir ikke grunn til alvorlig bekymring.
Om hvorvidt Russland og Norge fortsatt gjennomfører felles oljevernøvelser
Frem til 2022 gjennomførte Norge og Russland felles øvelser mellom kystvaktene, herunder oljevernøvelser. Slike øvelser finner ikke lenger sted, men samarbeidet om sikkerhet til sjøs og forvaltning av felles fiskebestander i Barentshavet videreføres.
I desember 2024 ble det undertegnet en ny plan for norsk-russisk grensesamarbeid for de neste to årene. Denne planen inkluderer arrangementer med deltakelse fra begge lands kystvakter. Vi anser dette samarbeidet for å være gjensidig fordelaktig.
Samarbeidet innebærer både bistand og informasjonsutveksling, blant annet om fartøy i nød. Det kan også dreie seg om ulovlig fiske og forsøk på unndragelse.
Dette samarbeidet hjelper landene med å eliminere gråsoner og sikrer lov og orden i de eksklusive økonomiske sonene og tilstøtende havområder.
Informasjonsutveksling er det laveste nivå av samarbeid. Når en ny samarbeidsplan signeres, innebærer den naturligvis både informasjonsutveksling, samarbeid og spesifikke tiltak, men detaljene i disse vil jeg ikke gå nærmere inn på, da dette er et sensitivt samarbeid om håndtering av felles risiki og utfordringer som kystvaktene kan komme til å oppleve til sjøs.
Om hvorvidt russiske skip kan legge til kai i norske havner i nødssituasjoner
I nødssituasjoner yter norske myndigheter nødvendig bistand til våre fartøyer og besetninger. Det er imidlertid ikke lenger mulig å gjennomføre planlagt vedlikehold i Norge.
Vi slår fast at kravene til russiske sjøfolk og fartøyer blir stadig skjerpet. Fra 5. juli 2024 ble det innført nye restriksjoner for russiske fiskefartøyer ved anløp til Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes havn. Maksimal liggetid i havn er fem virkedager. Politiet har skjerpet kontrollen med at russiske borgere overholder disse reglene.
Vi anser innføringen av forbudet mot ansettelse av russiske statsborgere som kapteiner på norske kommersielle skip vedtatt i november 2024, som diskriminerende. Ambassaden har offentliggjort en offisiell uttalelse der vi kraftig fordømmer disse tiltakene.
Om oppbringelsen av det norskeide skipet Silver Dania med russisk mannskap etter mistanke om kabelbrudd mellom Latvia og Sverige
Den russiske ambassaden, i likhet med våre kolleger i andre europeiske land, følger nøye med situasjoner der russiske skip og russiske borgere – besetningsmedlemmer på utenlandske skip – blir oppbrakt og anholdt.
Dersom slike tilfeller oppstår tar russiske utenriksstasjoner alle nødvendige skritt for å sikre rettighetene til russiske borgere, herunder å tilby juridisk bistand. Vi sørger for at russiske borgere får tilgang til tolk og mulighet for uhindret kontakt med ansatte ved utenriksstasjoner.
Erfaringen viser at rettidig inngripen fra representanter for russiske utenriksstasjoner spiller en avgjørende rolle i slike saker. Derfor anser vi det som viktig at utenlandske myndigheter, herunder norske, overholder internasjonale og bilaterale avtaler om varsling av Russland i slike situasjoner.
Den 31. januar ble det norskeide skipet Silver Dania med en russisk mannskap oppbrakt i Norge etter forespørsel fra Latvia som mistenkte skipet for å ha forårsaket skade på en undersjøisk fiberoptisk kabel i Østersjøen. Politiet informerte oss ikke om dette. De russiske mannskapsmedlemmene ba ikke selv om bistand.
Vi tok imidlertid initiativ til å sende en forespørsel til politiet for å få klarhet i situasjonen og informere de russiske statsborgerne om muligheten for å ta kontakt med ansatte ved russisk utenriksstasjon. Politiet svarte at de russiske borgerne ikke var pågrepet.
Som kjent, lot politiet skipet seile videre samme kveld da man ikke fant noen bevis på at skipet eller mannskapet hadde noe med ødeleggelsen av kabelen å gjøre.
Selv om den russiske besetningen ikke formelt var pågrepet, ble den midlertidig holdt tilbake i Norge sammen med skipet. I denne forbindelse sendte vi en note til det norske utenriksdepartementet for å minne de relevante norske myndighetene om viktigheten av umiddelbar varsling av russiske konsulære representanter i tilfeller pågripelse eller tilbakeholdelse av russiske statsborgere, i samsvar med den bilaterale konsulærkonvensjon av 1971.
Dersom en utenlandsk stat bryter folkeretten, herunder begår brudd på rettighetene til russiske økonomiske aktører og skip, vil vi benytte alle tilgjengelige verktøy for å beskytte dem.
Om sanksjoner mot Russlands skyggeflåte og EUs planer om oppbringelse av skip
For å bringe opp et slikt skip kreves det respektive fullmakter.
Slik jeg forstår det, er det tale om ensidige kvasi-sanksjoner – altså restriksjoner som en gruppe stater har vedtatt og fastsatt, innført og forsøker å håndheve i strid med folkeretten ettersom sanksjoner kun kan innføres gjennom FNs sikkerhetsråd.
Jeg vet ikke engang hva man skal kalle en slik praksis – enten som en form for piratvirksomhet eller en ren overtakelse. Dette må bekjempes. Prinsippet om fri navigasjon, herunder i Østersjøen, har ikke blitt opphevet.
Vi er selvfølgelig alvorlig bekymret for NATOs forsøk på å gjøre Østersjøen til et «internt NATO-hav». Vi vil foreta passende tiltak basert på folkeretten.
Disse tiltakene kan være både politiske, diplomatiske og økonomiske, men vi utelukker heller ikke bruk av maktmidler. Dersom disse landene eskalerer situasjonen, vil vi selvfølgelig gjøre alt for ikke å falle for provokasjoner – for vi blir faktisk provosert. Det er nettopp derfor at alle våre handlinger vil være utelukkende basert på folkeretten. Et slikt standpunkt vil uansett garantere vår legitimitet.
Om mulig revisjon av Overenskomsten mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet fra 2010
Offentlige personer og eksperter kan fremme ulike forslag og initiativer, men vårt offisielle standpunkt har ikke endret seg. Kontinentalsokkelen mellom Norge og Russland er avgrenset i samsvar med den nevnte Overenskomst mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet. Det finnes ingen åpne spørsmål i denne sammenheng.
Når det gjelder den selektive tilnærmingen enkelte andre stater har til gjeldende internasjonale regler, herunder utvidelsen av kontinentalsokkelen, mener vi at alle beslutninger bør gjennomføres strengt i samsvar med folkeretten, først og fremst gjennom FNs kommisjon for kontinentalsokkelens yttergrenser.
Om hvorvidt Moskva og Oslo kan bestride USAs utvidelse av kontinentalsokkelen
Ingenting kan utelukkes. Vi får se.
Om Norges selvpålagte militære begrensninger som NATO-medlem
Etter at Norge ble NATO-medlem i 1949, og senere under den kalde krigen, påtok landet seg en rekke militære begrensninger - ingen utenlandske baser, ingen utplassering av atomvåpen og ingen militærøvelser i den østlige delen av Finnmark som grenser til Russland. I et intervju med RTVI bekreftet Norges ambassadør Robert Kvile at disse begrensningene er «delvis gjennomført med en viss fleksibilitet», men at Oslo i hovedsak følger dem.
Men vi er bekymret over at Norge beveger seg bort fra disse selvpålagte restriksjonene.
I henhold til Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA har 12 såkalte avtalte områder blitt opprettet på norsk territorium, som de facto fungerer som amerikanske militærbaser. Innen 2026 planlegges det å etablere et NATO-treningssenter for amfibieoperasjoner i arktiske forhold i Sørreisa, Troms fylke. I tillegg bygges det et teknisk vedlikeholdssenter for norske og tyske ubåter i Bergen.
Nordmenn har generelt ikke mulighet til å kontrollere hvilket utstyr som amerikanske og andre NATO-styrker bringer med seg, herunder potensielle atomvåpen.
USAs strategiske bombefly er blitt observert i Norge stadig oftere. I fjor landet et amerikansk E-6 Mercury kommunikasjonsfly – også kjent som «Dommedagsflyet» – for første gang på norsk jord, og en strategisk atomubåt av Ohio-klassen med ballistiske Trident-raketter dukket opp i Norskehavet. I oktober 2024 deltok offiserer fra Forsvaret for første gang siden den kalde krigen i NATOs atomvåpenøvelse Steadfast Noon i Europa.
Norske myndigheter har allerede bekreftet at de snart kan endre de geografiske parameterne for de selvpålagte restriksjonene på NATOs felles militære aktiviteter øst for den 24. lengdegraden i Finnmark.
Det er åpenbart at det har blitt planlagt å gjennomføre NATOs aktiviteter, og muligens plassere NATOs infrastruktur, herunder militære baser, nær Russlands grense. Selv om norske myndigheter fortsetter å hevde at de overholder prinsippet «høye breddegrader – lav spenning», fremmer de i praksis en økt NATO-tilstedeværelse og NATO-aktiviteter i hele landet, inkludert de nordlige områdene.
Jeg ønsker å minne om at det for øyeblikket ikke finnes effektive tillitsbyggende tiltak eller kommunikasjonskanaler mellom Russland og NATO på det militære området. Dette øker risikoen for utilsiktede farlige hendelser og bidrar ikke helt klart til stabilitet og sikkerhet i Arktis.
Om hvordan arktiske land kan unngå militarisering av Arktis
Det er selvfølgelig mulig å unngå dette, dersom man ønsker det. At et slikt ønske er tilstede ser man dersom det foreligger et gjensidig ønske om å utvikle dialog mellom militære eksperter, med generalstabssjefer, regelmessig utveksling av vurderinger og informasjon om intensjoner, styrking av tillitsbyggende tiltak og diskusjoner rundt disse.
Dessverre ble denne kanalen for effektiv militær kommunikasjon ødelagt av vestlige land.
Når kommunikasjonskanaler blir eliminert, og det ikke lenger er rom for diplomati, herunder militært diplomati, kan det tyde på at maktbruk og eskalering er den foretrukne tilnærmingen. Det er dessverre dette vi ser nå utfolde seg i Arktis.
Om interessen for Arktis fra ikke-arktiske land, inkludert Kina, og USAs og Canadas bekymring
Hvorfor bekymrer ikke den kanadiske ambassadøren seg over Storbritannias, Tysklands eller Nederlands aktiviteter i Arktis, som også er ikke-arktiske stater på samme måte som Kina? (Den kanadiske ambassadøren til Russland, Sarah Taylor, uttrykte i et intervju med RTVI bekymring over Kinas mål om å erklære seg en stor polarstat innen 2030, og det at Moskva støtter Kinas interesse for regionen.)
Det kommer mye kritikk av det kinesisk-russiske samarbeidet i Arktis, men dette samarbeidet har en omfattende og pragmatisk karakter. Det er rettet mot å styrke praktisk samarbeid for en bærekraftig utvikling av regionen og er forankret i støtte fra våre statsledere.
I de senere år har det blitt vedtatt en rekke felles uttalelser på høyeste nivå som fastsetter retningen for vårt bilaterale, utelukkende fredelige samarbeid på de høye breddegrader.
Det ble for eksempel i en erklæring fra mars 2023 understreket at begge sider støtter videreføring av Arktis som et område for fred, stabilitet og konstruktivt samarbeid. Jeg ønsker å understreke at det med andre ord handler om samarbeid. Ikke om konfrontasjon med andre land.
Denne tilnærmingen ble senere bekreftet av våre lands ledere i en felles uttalelse etter statsbesøket av Russlands president til Kina i mai 2024. Dette samarbeidet er ikke rettet mot tredjeparter og har ingen militære aspekter.
Om begrepet subarktisk stat i Kinas doktrine
Hver nasjon har sine egne nasjonale tilnærminger, men det er bemerkelsesverdig at begrepet subarktisk stat har fått så mye oppmerksomhet, mens det knapt blir diskutert at Storbritannia har vedtatt en militærstrategi for Arktis.
Vi må forstå at Kina er en stat med globale og regionale interesser som har tilstedeværelse i nesten alle verdens regioner. Det er derfor naturlig at landet også viser interesse for Arktis.
Jeg mener at vi bør ikke se på Kina som et problem som landet liksom representerer, men snarere vurdere hvordan det kan bidra til å løse utfordringene som regionen står overfor.
Dersom andre arktiske land også vil følge denne vinn-vinn-logikken i stedet for tilnærmingen der den ene parten må tape for at den andre skal vinne eller vi vil demme dere opp og motarbeide dere, kunne vi oppnådd et mer bærekraftig og konfliktfritt utviklingsløp for Arktis og redusert de militære og politiske spenningene i regionen. Foreløpig ser vi imidlertid at vestlige land spiller et nullsumspill.
Om hvorvidt Sergej Lavrov er invitert til Arktisk råds møte i Norge i 2025
I denne utfordrende tid merker vi oss visse forsøk fra det norske formannskapet på å gjenoppta normal, fullskala aktivitet i Arktisk råd.
Samtidig ser vi at ikke alle medlemsland deler Norges ønske om å bringe Arktisk råd tilbake til en ordinær, fullskala arbeidsform. Under slike omstendigheter er muligheten for en ministerkonferanse på høyeste politiske nivå, i hvert fall foreløpig, uklar.
Russland kan ikke utelates fra et slikt møte da beslutninger i Arktisk råd krever enstemmighet. Hvis et av medlemslandene ikke deltar kan ingen beslutninger vedtas. Dette er eksplisitt fastsatt i Ottawa-erklæringen som ligger til grunn for etableringen av Arktisk råd.
Per nå har jeg ikke mottatt noen instruksjoner (angående forberedelse av et besøk av Russlands utenriksminister til Norge).
Om overholdelsen av Svalbardtraktaten
Først og fremst bør det sies at det er Svalbardtraktaten fra 1920 og den forbyr Norge å bruke øygruppens territorium til krigsøyemed.
Samtidig som Norge erklærer målet om å bevare Arktis som et område med lav spenning, gjennomfører man tiltak som på forskjellige måter involverer øyegruppen i militær aktivitet, under påskudd at man gjennomfører sivile oppgaver.
Svalbard er nå innenfor NATOs operasjonsområde, og norske marineskip anløper havnene der. Svalbards bakkebaserte satellittovervåkingsstasjon har også et dobbelt formål. Russland, som en av partene i 1920-traktaten, kan naturligvis ikke ignorere dette.
Vi snakker ikke om et direkte brudd [på artikkel 9 i Svalbardtraktaten, som forbyr etablering av militære baser], men dersom det oppstår infrastruktur med dobbelt formål – både sivilt og militært… Jeg mener satellitt- og romkommunikasjonsinfrastrukturen på Svalbard. Det skrives åpent om i norske aviser at denne infrastrukturen har et dobbelt formål, og til og med knytter den til konflikten i Ukraina…
På øygruppen skal det ikke etableres infrastruktur som kan brukes til militære formål, militære operasjoner eller væpnet konflikt. Men når slik infrastruktur likevel dukker opp, betyr det at den potensielt kan brukes til slike formål. Derfor mener vi at dette innebærer et avvik fra traktatens bestemmelser.
At den norske marinen anløper Svalbard – med hvilken hensikt? Hva er målet med dette? Hvis det er en rutinemessig anløp for å fylle opp med forsyninger, er det én ting. Hvis det har militære formål, er det noe helt annet.
Om hvorvidt russiske turister kan besøke Svalbard
Turismen på Svalbard utvikler seg aktivt. Det er ingen forbud mot at russiske turister besøker øygruppen, og det er ikke nødvendig med visum for innreise. De nåværende begrensningene er hovedsakelig knyttet til logistikk.
Siden 2022 ble direkte charterflygninger fra Russland til Svalbard forbudt. Å fly dit via Norge er også utfordrende ettersom det er innført innreiseforbud til Norge for russiske borgere med turistformål.
Cruiseturisme er det eneste tilgjengelige alternativet for russere, men dette er en kostbar løsning. Som vi alle vet, er arktisk cruiseturisme svært dyrt og ressurskrevende.
Så vidt meg bekjent, vurderer selskapet Arktikugol muligheten for å etablere en regulær passasjerskipsrute mellom Murmansk og Barentsburg (den russiske gruvebyen på Svalbard).
Ja, denne ruten utviklet seg veldig aktivt frem til 2022, det var stor interesse fra russiske reisende, og mange besøkte øygruppen med glede.
Om vitenskapelig samarbeid i Arktis og Russlands prosjekt om arktiske trekkfugler
Dessverre ble alt vitenskapelig samarbeid mellom Norge og Russland avsluttet i 2022. Det ble frosset på initiativ fra Norge. Det eneste unntaket er programmet for felles norsk-russiske studier av marine levende ressurser og arbeidet i ekspert- og arbeidsgruppene i Arktisk råd, som nylig har blitt gjenopptatt.
Det russiske prosjektinitiativet om arktiske trekkfugler videreføres fortsatt. Dette initativet ledes interessant nok av en russisk representant. Dette prosjektet er viktig, spesielt i en tid med redusert biologisk mangfold i Arktis. Det er gledelig at våre partnere forstår nødvendigheten av et felles avpolitisert arbeid for å bevare arktisk fauna.
Om hvorvidt global oppvarming truer Svalbard Globale frøhvelv
Klimaendringer utgjørt utvilsomt en stor utfordring for Svalbard ettersom temperaturen på øygruppen stiger raskere enn gjennomsnittet for den nordlige halvkule. Dette fører til nedbrytning av permafrosten, noe som kan true det Globale frøhvelv (også kjent som «Dommedagshvelvet» eller «Plantenes Noas Ark»). Det russiske frølageret har vært lagret der siden 2008.
Norske myndigheter iverksetter tiltak for å beskytte frøhvelvet, men det gjenstår å se hvor effektive de vil være.
For vår del vet vi at det finnes gode muligheter i republikken Sakha (Jakutia), hvor det konstant opprettholdes lave temperaturer. Jeg mener at dette alternativet – en mulig flytting av frølagrene til Russland – bør vurderes grundig.
Om statusen til det russiske forskningssenteret i Barentsburg
Ja, senteret er fortsatt i drift. Vi har representanter fra instituttet – Det arktiske og antarktiske forskningsinstituttet – samt en vitenskapelig stasjon som fortsetter sitt arbeid. Denne stasjonen leverer viktig informasjon, ikke bare til oss, men også til andre kolleger som har behov for slik kunnskap. Hovedsakelig bidrar stasjonen med data om meteorologi, klima, luftmassesirkulasjon og havforhold.
Om hvorvidt et BRICS-forskningssenter vil bli åpnet på Svalbard
Jeg ville likevel ikke fokusert så mye på formatet av denne eller andre aktiviteter, men heller på viktigheten av å utvikle internasjonalt vitenskapelig samarbeid i ulike former.
Den nødvendige infrastrukturen er allerede etablert der, og det finnes muligheter. Vi bør jobbe videre med å utnytte øygruppen og den eksisterende infrastrukturen utelukkende til fredelige formål – for bærekraftig utvikling av Arktis og for bevaring av det sårbare arktiske miljøet.
Kilde: https://rtvi.com/stories/geografiyu-izmenit-nelzya-posol-rossii-v-norvegii-nikolaj-korchunov-o-bazah-ssha-sluhah-o-zabore-na-granicze-i-pticzah-arktiki/
Kilde: https://rtvi.com/stories/geografiyu-izmenit-nelzya-posol-rossii-v-norvegii-nikolaj-korchunov-o-bazah-ssha-sluhah-o-zabore-na-granicze-i-pticzah-arktiki/
Uoffisiell oversettelse fra russisk
Om Norges reaksjon på forhandlingene mellom Russland og USA samt Trumps uttalelser om Ukraina
Vi registrerer for øyeblikket ingen spesielle nyanser i norsk politikk som følge av toppmøtet [organisert av Frankrikes president Macron i Paris 19. februar]. Statsminister Jonas Gahr Støre deltok på dette møtet via videokonferanse og bekreftet at tilnærmingen til europeiske land og Canada samsvarer i høy grad.
De krever en plass ved forhandlingsbordet for seg selv og Kiev, motsetter seg en slutt på kamphandlingene på Russlands vilkår, insisterer på at Ukraina vil bli NATO-medlem og uttaler at de vil gi større militære støtte til Kiev-regimet.
Med andre ord, i Oslo er det full solidaritet med EU og Storbritannias militaristisk linje for å fortsette konfrontasjonen med Russland og undergrave forhandlingsprosessen mellom Russland og USA, viss mål er å løse det fulle spekteret av motsetninger i Ukraina. Dessverre er det ensidige og krigerske pro-ukrainske synspunkter som dominerer det lokale medielandskapet.
Kan et tøvær mellom Russland og USA påvirke forholdet mellom Moskva og Oslo?
Ja, selvsagt. Jeg mener at både USAs og Russlands rolle, som begge har stor innflytelse på internasjonale forhold og sikkerhetssituasjonen i Europa, absolutt vil påvirke det bilaterale forholdet mellom Russland og europeiske land.
Om den mulige utnevnelsen av Arktis-eksperten Richard Norland som USAs ambassadør i Moskva
Jeg har dessverre ikke hatt anledning til å møte Richard Norland, men jeg kommer gjerne til å hilse en kollega velkommen, en som deler min interesse for Arktis og som i likhet med meg har viet mange år av sin karriere til samarbeid i den arktiske regionen.
Om tilstanden til det bilaterale forholdet
Det må erkjennes at forholdet mellom Moskva og Oslo nå er nærmest ikke-eksisterende. Per i dag er Norge dessverre et uvennlig land for oss.
Etter februar 2022 valgte den norske regjeringen en hard linje i konfrontasjonen med Russland med sikte på å påføre vårt land et strategisk nederlag.
Den politiske dialogen er avbrutt, kontakten mellom norske regioner og Russlands føderasjonssubjekter er kuttet, og sektorbasert samarbeid er frosset. Sanksjonene har rammet den bilaterale handelen hardt og redusert den til et minimum.
Riktignok har samarbeidet innen fiskeri og felles forvaltning av fiskebestander blitt videreført. Også kontakten om effektiv grenseforvaltning, søk- og redningsarbeid til sjøs har blitt opprettholdt. Dette endrer imidlertid dessverre ikke den bedrøvelige tilstanden til det bilaterale forholdet.
Samtidig opprettholdes de diplomatiske forbindelsene. Kommunikasjonskanalene forblir åpne, og dette er viktig blant annet for nødsituasjoner og kontakten mellom grense- og tollmyndigheter. Til tross for den vanskelige tiden vi er inne i, må vi huske at Russland og Norge er naboer og bør anvende en pragmatisk tilnærming for å løse spørsmål av felles interesse.
Det er også viktig å huske vår felles historie, spesielt den felles kampen mot tysk nazisme. Dette er grunnlaget for, etter vår mening, videreføring av de gode forbindelsene mellom våre land.
Om hvorvidt gateskilt på russisk fortsatt finnes i grensebyen Kirkenes
Ja, de finnes fortsatt, og dette irriterer alle med en antirussisk holdning og som avviser alt som har med Russland å gjøre.
Om overrekkelsen av akkreditiver til kong Harald V
Det var et veldig hyggelig og nyttig møte med kongen under avlevering av akkreditiver, og det etterlot et veldig godt inntrykk.
Jeg var spesielt glad for å høre kongens oppfordring om at det er viktig å videreføre de konstruktive og gode forbindelser mellom våre land så langt det er mulig, til tross for dagens utfordringer. Man kan ikke endre geografien, og dette innebærer at vi i det lange løp må sikte mot en positiv og konstruktiv agenda i våre bilaterale forbindelser.
Jeg opplever ingen restriksjoner når det gjelder kommunikasjon med norske myndighetspersoner.
Om hvorvidt Russlands ambassadør mottok en invitasjon til Nobels fredsprisseremoni i Oslo
Jeg har ikke interesse verken for virksomheten eller arrangementene til Den Norske Nobelkomité.
Det er medlemmene av Den Norske Nobelkomité som avgjør hvem får tildelt Nobels fredspris, og de velges av stortingsrepresentanter som er en av hovedinstitusjonene i det norske politiske system.
Det er de politiske partiene som bestemmer på Stortinget, og dermed blir avgjørelsen om å tildele prisen til en bestemt kandidat et resultat av de rådende politiske holdningene og meningene. Følgelig er uavhengigheten til denne institusjonen ganske relativ og betinget.
Det er mulig at fredsprisen tidligere spilte en viktig rolle i verdenssamfunnet, men i dag observeres det en ambivalens knyttet til denne institusjonen. På den ene siden deles det ut en fredspris i Norge, mens på den andre siden slår Norge rekorder i våpeneksport for tredje år på rad, herunder til konfliktområder.
I 2024 oversteg verdien av våpenleveranser 700 millioner dollar, for ikke å nevne de store mengdene våpen som Oslo sender til Ukraina. Følgelig er verdien av en fredspris utdelt av en så stor våpeneksportør ganske tvilsom.
Om antallet russiske diplomater i Norge
Russiske utenriksstasjoners arbeidsvilkår i Norge har forverret seg betraktelig, delvis på grunn av en stadig mer uttalt antirussisk holdning i landet. I 2023 utviste den norske regjeringen flere russiske diplomater uten gyldig grunn, noe som førte til mottiltak fra russisk side.
I 2024 fastsatte Oslo en øvre grense for antall russiske diplomater i landet, men vi lyktes senere å fremforhandle en økning av dette taket.
Det er viktig at det fortsatt finnes en felles forståelse for behovet for fungerende diplomatiske representasjoner til tross for utfordringer.
Om muligheten for at Den norsk-russiske regjeringskommisjon for økonomisk samarbeid, Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen og Den norsk-russiske atomsikkerhetskommisjonen kan gjenoppta sitt arbeid
Som dere kjenner til, ble virksomheten til disse bilaterale kommisjonene stanset, og det skjedde ikke på vårt initiativ. Dessverre ser vi foreløpig ingen muligheter for at de vil gjenoppta sin virksomhet. En forutsetning for dette er først og fremst at Norge avstår fra sin fiendtlige politikk overfor vårt land.
Det norsk-russiske samarbeidet på kontinentalsokkelen ble avviklet etter 2022. Som følge av sanksjonspresset har datterselskapene til Rosneft og Lukoil avsluttet sin virksomhet på den norske kontinentalsokkelen.
Om Russlands uttreden fra det multilaterale nuklære miljøprogrammet i 2024
Det multilaterale nuklære miljøprogrammet i Den russiske føderasjon har vært et nyttig verktøy for gjennomføring av prosjekter innen atom- og strålingssikkerhet i Nordvest-Russland. Samarbeidet innenfor denne avtalen har imidlertid vært suspendert i årene 2015–2017.
Samarbeidet mellom Norge og Russland innen opprydding etter Sovjetunionens atomarv har selvsagt vært nyttig. Nå viderefører Rosatom dette arbeidet med egne ressurser.
Det multilaterale nuklære miljøprogrammet i Den russiske føderasjon ble signert i 2003 i Stockholm. Deltakerlandene inkluderte Belgia, Storbritannia, Tyskland, Danmark, Nederland, Norge, Russland, USA, Finland, Frankrike, Sverige, EU, Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling samt Det europeiske atomenergifellesskapet. Programmet hadde blant annet ansvaret for deponering av kjernefysisk avfall og utrangerte atomubåter på Kolahalvøya. I desember 2024 vedtok Det russiske føderasjonsrådet å trekke seg fra avtalen.
Om hvorvidt Russland eller Norge planlegger å bygge et gjerde på grensen
I henhold til de generelle vurderinger er situasjonen på den norsk-russiske grensen stabil. Det er i stor grad kontakten mellom grensemyndighetene og tolltjenestene som bidrar til at situasjonen holdes stabil. Det avholdes jevnlige møter hvor man tar opp og løser aktuelle grensespørsmål.
Den nåværende beskyttende grenseinfrastrukturen på russisk side anses som tilstrekkelig. Så vidt oss bekjent, har Norge langsiktige planer om å styrke sin del av grenseområdet, men dette går ikke utover standardprosedyrene for vedlikehold av grenseinfrastrukturen. Det er ikke planlagt en større modernisering av grenseovergangen.
Nylig har jeg hørt et forslag fra en representant for et av de politiske partiene i Nord-Norge om å bygge et gjerde. Det er usikkert om dette forslaget var seriøst ment, eller om det simpelthen var et forsøk på å sysselsette lokale bygge- og logistikkbedrifter i en region med utfordrende økonomiske forhold.
Om hvilken retning ulovlig grensepassering skjer
Brudd på grense- og tollkontrollen forekommer på begge sider, men antallet er lavt og gir ikke grunn til alvorlig bekymring.
Om hvorvidt Russland og Norge fortsatt gjennomfører felles oljevernøvelser
Frem til 2022 gjennomførte Norge og Russland felles øvelser mellom kystvaktene, herunder oljevernøvelser. Slike øvelser finner ikke lenger sted, men samarbeidet om sikkerhet til sjøs og forvaltning av felles fiskebestander i Barentshavet videreføres.
I desember 2024 ble det undertegnet en ny plan for norsk-russisk grensesamarbeid for de neste to årene. Denne planen inkluderer arrangementer med deltakelse fra begge lands kystvakter. Vi anser dette samarbeidet for å være gjensidig fordelaktig.
Samarbeidet innebærer både bistand og informasjonsutveksling, blant annet om fartøy i nød. Det kan også dreie seg om ulovlig fiske og forsøk på unndragelse.
Dette samarbeidet hjelper landene med å eliminere gråsoner og sikrer lov og orden i de eksklusive økonomiske sonene og tilstøtende havområder.
Informasjonsutveksling er det laveste nivå av samarbeid. Når en ny samarbeidsplan signeres, innebærer den naturligvis både informasjonsutveksling, samarbeid og spesifikke tiltak, men detaljene i disse vil jeg ikke gå nærmere inn på, da dette er et sensitivt samarbeid om håndtering av felles risiki og utfordringer som kystvaktene kan komme til å oppleve til sjøs.
Om hvorvidt russiske skip kan legge til kai i norske havner i nødssituasjoner
I nødssituasjoner yter norske myndigheter nødvendig bistand til våre fartøyer og besetninger. Det er imidlertid ikke lenger mulig å gjennomføre planlagt vedlikehold i Norge.
Vi slår fast at kravene til russiske sjøfolk og fartøyer blir stadig skjerpet. Fra 5. juli 2024 ble det innført nye restriksjoner for russiske fiskefartøyer ved anløp til Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes havn. Maksimal liggetid i havn er fem virkedager. Politiet har skjerpet kontrollen med at russiske borgere overholder disse reglene.
Vi anser innføringen av forbudet mot ansettelse av russiske statsborgere som kapteiner på norske kommersielle skip vedtatt i november 2024, som diskriminerende. Ambassaden har offentliggjort en offisiell uttalelse der vi kraftig fordømmer disse tiltakene.
Om oppbringelsen av det norskeide skipet Silver Dania med russisk mannskap etter mistanke om kabelbrudd mellom Latvia og Sverige
Den russiske ambassaden, i likhet med våre kolleger i andre europeiske land, følger nøye med situasjoner der russiske skip og russiske borgere – besetningsmedlemmer på utenlandske skip – blir oppbrakt og anholdt.
Dersom slike tilfeller oppstår tar russiske utenriksstasjoner alle nødvendige skritt for å sikre rettighetene til russiske borgere, herunder å tilby juridisk bistand. Vi sørger for at russiske borgere får tilgang til tolk og mulighet for uhindret kontakt med ansatte ved utenriksstasjoner.
Erfaringen viser at rettidig inngripen fra representanter for russiske utenriksstasjoner spiller en avgjørende rolle i slike saker. Derfor anser vi det som viktig at utenlandske myndigheter, herunder norske, overholder internasjonale og bilaterale avtaler om varsling av Russland i slike situasjoner.
Den 31. januar ble det norskeide skipet Silver Dania med en russisk mannskap oppbrakt i Norge etter forespørsel fra Latvia som mistenkte skipet for å ha forårsaket skade på en undersjøisk fiberoptisk kabel i Østersjøen. Politiet informerte oss ikke om dette. De russiske mannskapsmedlemmene ba ikke selv om bistand.
Vi tok imidlertid initiativ til å sende en forespørsel til politiet for å få klarhet i situasjonen og informere de russiske statsborgerne om muligheten for å ta kontakt med ansatte ved russisk utenriksstasjon. Politiet svarte at de russiske borgerne ikke var pågrepet.
Som kjent, lot politiet skipet seile videre samme kveld da man ikke fant noen bevis på at skipet eller mannskapet hadde noe med ødeleggelsen av kabelen å gjøre.
Selv om den russiske besetningen ikke formelt var pågrepet, ble den midlertidig holdt tilbake i Norge sammen med skipet. I denne forbindelse sendte vi en note til det norske utenriksdepartementet for å minne de relevante norske myndighetene om viktigheten av umiddelbar varsling av russiske konsulære representanter i tilfeller pågripelse eller tilbakeholdelse av russiske statsborgere, i samsvar med den bilaterale konsulærkonvensjon av 1971.
Dersom en utenlandsk stat bryter folkeretten, herunder begår brudd på rettighetene til russiske økonomiske aktører og skip, vil vi benytte alle tilgjengelige verktøy for å beskytte dem.
Om sanksjoner mot Russlands skyggeflåte og EUs planer om oppbringelse av skip
For å bringe opp et slikt skip kreves det respektive fullmakter.
Slik jeg forstår det, er det tale om ensidige kvasi-sanksjoner – altså restriksjoner som en gruppe stater har vedtatt og fastsatt, innført og forsøker å håndheve i strid med folkeretten ettersom sanksjoner kun kan innføres gjennom FNs sikkerhetsråd.
Jeg vet ikke engang hva man skal kalle en slik praksis – enten som en form for piratvirksomhet eller en ren overtakelse. Dette må bekjempes. Prinsippet om fri navigasjon, herunder i Østersjøen, har ikke blitt opphevet.
Vi er selvfølgelig alvorlig bekymret for NATOs forsøk på å gjøre Østersjøen til et «internt NATO-hav». Vi vil foreta passende tiltak basert på folkeretten.
Disse tiltakene kan være både politiske, diplomatiske og økonomiske, men vi utelukker heller ikke bruk av maktmidler. Dersom disse landene eskalerer situasjonen, vil vi selvfølgelig gjøre alt for ikke å falle for provokasjoner – for vi blir faktisk provosert. Det er nettopp derfor at alle våre handlinger vil være utelukkende basert på folkeretten. Et slikt standpunkt vil uansett garantere vår legitimitet.
Om mulig revisjon av Overenskomsten mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet fra 2010
Offentlige personer og eksperter kan fremme ulike forslag og initiativer, men vårt offisielle standpunkt har ikke endret seg. Kontinentalsokkelen mellom Norge og Russland er avgrenset i samsvar med den nevnte Overenskomst mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet. Det finnes ingen åpne spørsmål i denne sammenheng.
Når det gjelder den selektive tilnærmingen enkelte andre stater har til gjeldende internasjonale regler, herunder utvidelsen av kontinentalsokkelen, mener vi at alle beslutninger bør gjennomføres strengt i samsvar med folkeretten, først og fremst gjennom FNs kommisjon for kontinentalsokkelens yttergrenser.
Om hvorvidt Moskva og Oslo kan bestride USAs utvidelse av kontinentalsokkelen
Ingenting kan utelukkes. Vi får se.
Om Norges selvpålagte militære begrensninger som NATO-medlem
Etter at Norge ble NATO-medlem i 1949, og senere under den kalde krigen, påtok landet seg en rekke militære begrensninger - ingen utenlandske baser, ingen utplassering av atomvåpen og ingen militærøvelser i den østlige delen av Finnmark som grenser til Russland. I et intervju med RTVI bekreftet Norges ambassadør Robert Kvile at disse begrensningene er «delvis gjennomført med en viss fleksibilitet», men at Oslo i hovedsak følger dem.
Men vi er bekymret over at Norge beveger seg bort fra disse selvpålagte restriksjonene.
I henhold til Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA har 12 såkalte avtalte områder blitt opprettet på norsk territorium, som de facto fungerer som amerikanske militærbaser. Innen 2026 planlegges det å etablere et NATO-treningssenter for amfibieoperasjoner i arktiske forhold i Sørreisa, Troms fylke. I tillegg bygges det et teknisk vedlikeholdssenter for norske og tyske ubåter i Bergen.
Nordmenn har generelt ikke mulighet til å kontrollere hvilket utstyr som amerikanske og andre NATO-styrker bringer med seg, herunder potensielle atomvåpen.
USAs strategiske bombefly er blitt observert i Norge stadig oftere. I fjor landet et amerikansk E-6 Mercury kommunikasjonsfly – også kjent som «Dommedagsflyet» – for første gang på norsk jord, og en strategisk atomubåt av Ohio-klassen med ballistiske Trident-raketter dukket opp i Norskehavet. I oktober 2024 deltok offiserer fra Forsvaret for første gang siden den kalde krigen i NATOs atomvåpenøvelse Steadfast Noon i Europa.
Norske myndigheter har allerede bekreftet at de snart kan endre de geografiske parameterne for de selvpålagte restriksjonene på NATOs felles militære aktiviteter øst for den 24. lengdegraden i Finnmark.
Det er åpenbart at det har blitt planlagt å gjennomføre NATOs aktiviteter, og muligens plassere NATOs infrastruktur, herunder militære baser, nær Russlands grense. Selv om norske myndigheter fortsetter å hevde at de overholder prinsippet «høye breddegrader – lav spenning», fremmer de i praksis en økt NATO-tilstedeværelse og NATO-aktiviteter i hele landet, inkludert de nordlige områdene.
Jeg ønsker å minne om at det for øyeblikket ikke finnes effektive tillitsbyggende tiltak eller kommunikasjonskanaler mellom Russland og NATO på det militære området. Dette øker risikoen for utilsiktede farlige hendelser og bidrar ikke helt klart til stabilitet og sikkerhet i Arktis.
Om hvordan arktiske land kan unngå militarisering av Arktis
Det er selvfølgelig mulig å unngå dette, dersom man ønsker det. At et slikt ønske er tilstede ser man dersom det foreligger et gjensidig ønske om å utvikle dialog mellom militære eksperter, med generalstabssjefer, regelmessig utveksling av vurderinger og informasjon om intensjoner, styrking av tillitsbyggende tiltak og diskusjoner rundt disse.
Dessverre ble denne kanalen for effektiv militær kommunikasjon ødelagt av vestlige land.
Når kommunikasjonskanaler blir eliminert, og det ikke lenger er rom for diplomati, herunder militært diplomati, kan det tyde på at maktbruk og eskalering er den foretrukne tilnærmingen. Det er dessverre dette vi ser nå utfolde seg i Arktis.
Om interessen for Arktis fra ikke-arktiske land, inkludert Kina, og USAs og Canadas bekymring
Hvorfor bekymrer ikke den kanadiske ambassadøren seg over Storbritannias, Tysklands eller Nederlands aktiviteter i Arktis, som også er ikke-arktiske stater på samme måte som Kina? (Den kanadiske ambassadøren til Russland, Sarah Taylor, uttrykte i et intervju med RTVI bekymring over Kinas mål om å erklære seg en stor polarstat innen 2030, og det at Moskva støtter Kinas interesse for regionen.)
Det kommer mye kritikk av det kinesisk-russiske samarbeidet i Arktis, men dette samarbeidet har en omfattende og pragmatisk karakter. Det er rettet mot å styrke praktisk samarbeid for en bærekraftig utvikling av regionen og er forankret i støtte fra våre statsledere.
I de senere år har det blitt vedtatt en rekke felles uttalelser på høyeste nivå som fastsetter retningen for vårt bilaterale, utelukkende fredelige samarbeid på de høye breddegrader.
Det ble for eksempel i en erklæring fra mars 2023 understreket at begge sider støtter videreføring av Arktis som et område for fred, stabilitet og konstruktivt samarbeid. Jeg ønsker å understreke at det med andre ord handler om samarbeid. Ikke om konfrontasjon med andre land.
Denne tilnærmingen ble senere bekreftet av våre lands ledere i en felles uttalelse etter statsbesøket av Russlands president til Kina i mai 2024. Dette samarbeidet er ikke rettet mot tredjeparter og har ingen militære aspekter.
Om begrepet subarktisk stat i Kinas doktrine
Hver nasjon har sine egne nasjonale tilnærminger, men det er bemerkelsesverdig at begrepet subarktisk stat har fått så mye oppmerksomhet, mens det knapt blir diskutert at Storbritannia har vedtatt en militærstrategi for Arktis.
Vi må forstå at Kina er en stat med globale og regionale interesser som har tilstedeværelse i nesten alle verdens regioner. Det er derfor naturlig at landet også viser interesse for Arktis.
Jeg mener at vi bør ikke se på Kina som et problem som landet liksom representerer, men snarere vurdere hvordan det kan bidra til å løse utfordringene som regionen står overfor.
Dersom andre arktiske land også vil følge denne vinn-vinn-logikken i stedet for tilnærmingen der den ene parten må tape for at den andre skal vinne eller vi vil demme dere opp og motarbeide dere, kunne vi oppnådd et mer bærekraftig og konfliktfritt utviklingsløp for Arktis og redusert de militære og politiske spenningene i regionen. Foreløpig ser vi imidlertid at vestlige land spiller et nullsumspill.
Om hvorvidt Sergej Lavrov er invitert til Arktisk råds møte i Norge i 2025
I denne utfordrende tid merker vi oss visse forsøk fra det norske formannskapet på å gjenoppta normal, fullskala aktivitet i Arktisk råd.
Samtidig ser vi at ikke alle medlemsland deler Norges ønske om å bringe Arktisk råd tilbake til en ordinær, fullskala arbeidsform. Under slike omstendigheter er muligheten for en ministerkonferanse på høyeste politiske nivå, i hvert fall foreløpig, uklar.
Russland kan ikke utelates fra et slikt møte da beslutninger i Arktisk råd krever enstemmighet. Hvis et av medlemslandene ikke deltar kan ingen beslutninger vedtas. Dette er eksplisitt fastsatt i Ottawa-erklæringen som ligger til grunn for etableringen av Arktisk råd.
Per nå har jeg ikke mottatt noen instruksjoner (angående forberedelse av et besøk av Russlands utenriksminister til Norge).
Om overholdelsen av Svalbardtraktaten
Først og fremst bør det sies at det er Svalbardtraktaten fra 1920 og den forbyr Norge å bruke øygruppens territorium til krigsøyemed.
Samtidig som Norge erklærer målet om å bevare Arktis som et område med lav spenning, gjennomfører man tiltak som på forskjellige måter involverer øyegruppen i militær aktivitet, under påskudd at man gjennomfører sivile oppgaver.
Svalbard er nå innenfor NATOs operasjonsområde, og norske marineskip anløper havnene der. Svalbards bakkebaserte satellittovervåkingsstasjon har også et dobbelt formål. Russland, som en av partene i 1920-traktaten, kan naturligvis ikke ignorere dette.
Vi snakker ikke om et direkte brudd [på artikkel 9 i Svalbardtraktaten, som forbyr etablering av militære baser], men dersom det oppstår infrastruktur med dobbelt formål – både sivilt og militært… Jeg mener satellitt- og romkommunikasjonsinfrastrukturen på Svalbard. Det skrives åpent om i norske aviser at denne infrastrukturen har et dobbelt formål, og til og med knytter den til konflikten i Ukraina…
På øygruppen skal det ikke etableres infrastruktur som kan brukes til militære formål, militære operasjoner eller væpnet konflikt. Men når slik infrastruktur likevel dukker opp, betyr det at den potensielt kan brukes til slike formål. Derfor mener vi at dette innebærer et avvik fra traktatens bestemmelser.
At den norske marinen anløper Svalbard – med hvilken hensikt? Hva er målet med dette? Hvis det er en rutinemessig anløp for å fylle opp med forsyninger, er det én ting. Hvis det har militære formål, er det noe helt annet.
Om hvorvidt russiske turister kan besøke Svalbard
Turismen på Svalbard utvikler seg aktivt. Det er ingen forbud mot at russiske turister besøker øygruppen, og det er ikke nødvendig med visum for innreise. De nåværende begrensningene er hovedsakelig knyttet til logistikk.
Siden 2022 ble direkte charterflygninger fra Russland til Svalbard forbudt. Å fly dit via Norge er også utfordrende ettersom det er innført innreiseforbud til Norge for russiske borgere med turistformål.
Cruiseturisme er det eneste tilgjengelige alternativet for russere, men dette er en kostbar løsning. Som vi alle vet, er arktisk cruiseturisme svært dyrt og ressurskrevende.
Så vidt meg bekjent, vurderer selskapet Arktikugol muligheten for å etablere en regulær passasjerskipsrute mellom Murmansk og Barentsburg (den russiske gruvebyen på Svalbard).
Ja, denne ruten utviklet seg veldig aktivt frem til 2022, det var stor interesse fra russiske reisende, og mange besøkte øygruppen med glede.
Om vitenskapelig samarbeid i Arktis og Russlands prosjekt om arktiske trekkfugler
Dessverre ble alt vitenskapelig samarbeid mellom Norge og Russland avsluttet i 2022. Det ble frosset på initiativ fra Norge. Det eneste unntaket er programmet for felles norsk-russiske studier av marine levende ressurser og arbeidet i ekspert- og arbeidsgruppene i Arktisk råd, som nylig har blitt gjenopptatt.
Det russiske prosjektinitiativet om arktiske trekkfugler videreføres fortsatt. Dette initativet ledes interessant nok av en russisk representant. Dette prosjektet er viktig, spesielt i en tid med redusert biologisk mangfold i Arktis. Det er gledelig at våre partnere forstår nødvendigheten av et felles avpolitisert arbeid for å bevare arktisk fauna.
Om hvorvidt global oppvarming truer Svalbard Globale frøhvelv
Klimaendringer utgjørt utvilsomt en stor utfordring for Svalbard ettersom temperaturen på øygruppen stiger raskere enn gjennomsnittet for den nordlige halvkule. Dette fører til nedbrytning av permafrosten, noe som kan true det Globale frøhvelv (også kjent som «Dommedagshvelvet» eller «Plantenes Noas Ark»). Det russiske frølageret har vært lagret der siden 2008.
Norske myndigheter iverksetter tiltak for å beskytte frøhvelvet, men det gjenstår å se hvor effektive de vil være.
For vår del vet vi at det finnes gode muligheter i republikken Sakha (Jakutia), hvor det konstant opprettholdes lave temperaturer. Jeg mener at dette alternativet – en mulig flytting av frølagrene til Russland – bør vurderes grundig.
Om statusen til det russiske forskningssenteret i Barentsburg
Ja, senteret er fortsatt i drift. Vi har representanter fra instituttet – Det arktiske og antarktiske forskningsinstituttet – samt en vitenskapelig stasjon som fortsetter sitt arbeid. Denne stasjonen leverer viktig informasjon, ikke bare til oss, men også til andre kolleger som har behov for slik kunnskap. Hovedsakelig bidrar stasjonen med data om meteorologi, klima, luftmassesirkulasjon og havforhold.
Om hvorvidt et BRICS-forskningssenter vil bli åpnet på Svalbard
Jeg ville likevel ikke fokusert så mye på formatet av denne eller andre aktiviteter, men heller på viktigheten av å utvikle internasjonalt vitenskapelig samarbeid i ulike former.
Den nødvendige infrastrukturen er allerede etablert der, og det finnes muligheter. Vi bør jobbe videre med å utnytte øygruppen og den eksisterende infrastrukturen utelukkende til fredelige formål – for bærekraftig utvikling av Arktis og for bevaring av det sårbare arktiske miljøet.
Kilde: https://rtvi.com/stories/geografiyu-izmenit-nelzya-posol-rossii-v-norvegii-nikolaj-korchunov-o-bazah-ssha-sluhah-o-zabore-na-granicze-i-pticzah-arktiki/
