07 февраля / 2020
Kommentar fra Russlands Ambassade for nettsiden «E24»
Det har tårnet seg opp problemer på Spitsbergen. På grunn av faktisk ignorering av våre bekymringer (utenriksministrene av våre land diskuterte dem bl.a. under forhandlinger i Kirkenes i oktober 2019) utenriksminister Sergey V. Lavrov var nødt til å sende tilsvarende brevet til Ine Marie Eriksen Søreide.<br />
Russiske anmodninger til den norske side betyr ikke at vi setter spørsmålstegn ved norsk suverenitet over arkipelaget. Samtidig er Spitsbergen «ikke opprinnelig norsk territorium», Oslo fikk arkipelaget på vilkår som står i Spitsbergen-avtalen av 2020. Våre spørsmål er praktiske (som kjent det er bare Russland og Norge som driver reell næringsvirksomhet på arkipelaget), det trengs å løse dem.<br />
Kontinentalsokkelen er en naturlig fortsettelse av landjorda og utgjør en uløselig og ubrytelig enhet med den. Rettsordenen, dannet av Spitsbergen-traktat av 1920, omfatter fullt ut arkipelagets kontinentalsokkel innenfor såkalt «Spitsbergen-firkanten», hvis geografiske grenser er bestemt i Traktaten Artikkel 1. Vi kvalifiserer utlysing av blokker som ligger på virkeområde av Spitsbergen-traktat av 1920 til lisenserunder som stridende mot Spitsbergen-traktat. På grunn av Oslos holdning er russiske selskap faktisk berøvet muligheter til å delta i søknadsprosess for noen perspektive lisenser.<br />
Lignende situasjon dannet seg med mineralressurser.<br />
Vi oppfordrer norske side å ta nødvendige skritt for å bringe Norges politikk angående reguleringvirksomhet i «Spitsbergen-firkanten» i overensstemmelse med dets internasjonale forpliktelser.<br />
Det finnes mange slike praktiske spørsmål. Man kan løse dem gjennom forhandlinger eller ultimatumer. Vi foreslår forhandlinger og konsultasjoner.
Russiske anmodninger til den norske side betyr ikke at vi setter spørsmålstegn ved norsk suverenitet over arkipelaget. Samtidig er Spitsbergen «ikke opprinnelig norsk territorium», Oslo fikk arkipelaget på vilkår som står i Spitsbergen-avtalen av 2020. Våre spørsmål er praktiske (som kjent det er bare Russland og Norge som driver reell næringsvirksomhet på arkipelaget), det trengs å løse dem.<br />
Kontinentalsokkelen er en naturlig fortsettelse av landjorda og utgjør en uløselig og ubrytelig enhet med den. Rettsordenen, dannet av Spitsbergen-traktat av 1920, omfatter fullt ut arkipelagets kontinentalsokkel innenfor såkalt «Spitsbergen-firkanten», hvis geografiske grenser er bestemt i Traktaten Artikkel 1. Vi kvalifiserer utlysing av blokker som ligger på virkeområde av Spitsbergen-traktat av 1920 til lisenserunder som stridende mot Spitsbergen-traktat. På grunn av Oslos holdning er russiske selskap faktisk berøvet muligheter til å delta i søknadsprosess for noen perspektive lisenser.<br />
Lignende situasjon dannet seg med mineralressurser.<br />
Vi oppfordrer norske side å ta nødvendige skritt for å bringe Norges politikk angående reguleringvirksomhet i «Spitsbergen-firkanten» i overensstemmelse med dets internasjonale forpliktelser.<br />
Det finnes mange slike praktiske spørsmål. Man kan løse dem gjennom forhandlinger eller ultimatumer. Vi foreslår forhandlinger og konsultasjoner.
